Teksten handler om at han ser på seg selv i speilet. Egentlig handler det om at vi må få opp øynene, gjøre en innsats for verden, og alle som lever i den. Hjelpe de som lider (f. eks Afrika) og som ikke har alle mulighetene som vi har, som ikke/så vidt klarer å leve grunnet for lite mat, vann osv. Det blir rart å tenke på, fordi vi har det så bra her, vi har alt vi trenger, pluss litt til. Det er vi som sitter og ser på tv, leser avisen eller radio, og hører om alt dette. Vi sier det er tragisk, trist, men vi gjør vel egentlig ikke noe stort for å hjelpe, gjør vi?
Stemningen i sangen er verken hyggelig, eller trist, den er vekkende. Versene er veldig behagelige å høre på, mens når refrenget kommer blir det et litt høyere nivå, og der kommer budskapet ordentlig fram. Det er viktig vi ser at alle mennesker er verdt like mye, og fortjener alle de samme sjansene i livet, men for folk som ikke har råd, og lever under fattige vilkår er det ikke lett å få disse sjangsene. Denne sangen forteller oss at dette må vi gjøre noe med!
Sangen gir på en måte en slags kritikk til oss, til samfunnet. Mener han at vi ikke er flinke nok til å hjelpe de som trenger det? Må vi virkelig forandre oss?
Sangen syntes jeg er bygd opp bra, det er en fengende sang, som inneholder blant annet rim. F. eks på rim i teksten er;
They Follow The Pattern Of
The Wind, Ya' See
Cause They Got No Place
To Be
That's Why I'm Starting With
Me
Her er det ordene "see, be og me" som rimer.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar