tirsdag 15. desember 2009

Filmkveld!

Filmen jeg skal anmelde heter ”Juno”. Den varer i litt over 90 spennende minutter, og har aldersgrensen 11 år. Juno er en amerikansk film og regissøren er Jason Reitman. Filmen ble produsert i 2007, men hadde først premiere i 2008. Sjangeren er drama med en snev av humor. Av skuespillere er blant annet Ellen Page ( i hovedrollen), Michael Cera, Jason Bateman, Jennifer Gartner og JK Simmons med.


Filmen handler om Juno, en jente på 16 år som blir gravid. I starten av filmen vil hun ta abort, men etter hvert finner hun ut at hun heller vil føde barnet for å så adoptere det bort. Så det er dette hun gjør. Gjennom graviditeten møter hun på utfordringer, opplever nye ting, og må ta vanskelige, og selvstendige valg.


Juno framstilles som en selvsikker jente som alltid har en skarp kommentar på lur, og som alltid vet hvordan å takle enhver situasjon til enhver tid. Hun er også trofast, og holder sine ord. Gjennom filmen får man se hvordan Juno takler å være gravid til et barn hun ikke engang skal ha selv i en så ung alder, og om hun er klar for denne prosessen inn i voksenverden, der det legges vekt på selvstendighet og annen tankegang.



Filmen forteller om hvordan det er å være gravid som ungdom, og hvor vanskelig det kan være å ta avgjørelser som abort eller om man skal beholde barnet. Jeg syntes filmen er veldig bra fordi det føles veldig realistisk og ekte. Det at filmen ikke er stæsjet opp med kun glamorøse Hollywood konsept gjør også at jeg føler jeg kommer nærmere hovedpersonene enn jeg ville ha gjort under en slik type historie hvis alt var glamorøst. Filmen forteller oss hvordan det er å være i en slik situasjon, og hvordan familie, venner og beskjente reagerer, og om man kommer tettere eller lengre unna hverandre.


Selv om det er et alvorlig og viktig tema er ikke filmen bare trist og grå, jeg vil heller si den er fin og til og med litt humoristisk. Jeg syntes også regissøren har gjort en god jobb med filmen. Musikk, kostymer og alt passer inn og gjør slik at filmen ser ekte ut. Jeg har sett et par andre filmer som handler om tenåringsgraviditet som denne filmen kan sammenlignes med, men jeg syntes denne tar opp tema på en fin måte.


Jeg likte filmen. Den passer til alle aldre, men spesielt til ungdommer. Dette er en film som tar opp et tema som skjer i samfunnet i dag. Det er ikke sjelden lenger, at ungdommer blir gravid i så ung alder, og det er mange som har problemet med å bestemme seg for hva de vil med barnet når de finner det ut. Denne filmen får deg også til å tenke på konsekvensene som kan skje når en har samleie ubeskyttet. Jeg gir filmen terningskast 5. Det skal litt mer til for å nå til toppen, men det absolutt en film man ikke burde gå glipp av.:)

tirsdag 8. desember 2009

Snart Jul


Hei, jeg tenkte at siden det snart er jul måtte jeg skifte til en litt mer juleaktig bloggforside! Så nå kommer vi alle kanskje enda mer i julesemning enn det vi allerede er! :)
Bilde er fra flickr

Michael Jackson, man in the mirror

Ukens blogglekse er å skrive om en sang jeg liker. Jeg kan ikke akkurat si det var lett å velge ut en sang, fordi det finnes så mange fine sanger som det hadde vært interessant å sette seg inn i, og virkelig skjønne hva som faktisk er budskapet i sangen. Så du kan tenke deg at det ikke var lett å skulle velge bare en, men tilslutt falt sangen på "Man in the mirror". Det er Michael Jackson som synger. Grunnen til at valget mitt falt på den er fordi jeg elsker sangen, det er en sånn type sang jeg kan høre på om, og om igjen uten å bli lei. Det er heller ikke en overfladisk sang, den handler om virkelige ting, som faktisk er relevant for oss som lever i denne verden.

Teksten handler om at han ser på seg selv i speilet. Egentlig handler det om at vi må få opp øynene, gjøre en innsats for verden, og alle som lever i den. Hjelpe de som lider (f. eks Afrika) og som ikke har alle mulighetene som vi har, som ikke/så vidt klarer å leve grunnet for lite mat, vann osv. Det blir rart å tenke på, fordi vi har det så bra her, vi har alt vi trenger, pluss litt til. Det er vi som sitter og ser på tv, leser avisen eller radio, og hører om alt dette. Vi sier det er tragisk, trist, men vi gjør vel egentlig ikke noe stort for å hjelpe, gjør vi?

Stemningen i sangen er verken hyggelig, eller trist, den er vekkende. Versene er veldig behagelige å høre på, mens når refrenget kommer blir det et litt høyere nivå, og der kommer budskapet ordentlig fram. Det er viktig vi ser at alle mennesker er verdt like mye, og fortjener alle de samme sjansene i livet, men for folk som ikke har råd, og lever under fattige vilkår er det ikke lett å få disse sjangsene. Denne sangen forteller oss at dette må vi gjøre noe med!

Sangen gir på en måte en slags kritikk til oss, til samfunnet. Mener han at vi ikke er flinke nok til å hjelpe de som trenger det? Må vi virkelig forandre oss?

Sangen syntes jeg er bygd opp bra, det er en fengende sang, som inneholder blant annet rim. F. eks på rim i teksten er;

They Follow The Pattern Of
The Wind, Ya' See
Cause They Got No Place
To Be
That's Why I'm Starting With
Me

Her er det ordene "see, be og me" som rimer.
Michael Jackson har vært mange steder i verden og sett slike ting, virkeligheten og det er først når man ser det på ekte man skjønner det, hvordan det er. Mange av sangene hans handler akkurat om verden vår, og hvordan vi må forbedre den. Man in the mirror, tittelen sier at " få opp øynene, se på deg selv, gjør en forandring.

tirsdag 1. desember 2009

Hässelby, boken for deg?

Hässelby er boken jeg har lest i den siste måneden, den er skrevet av den norske forfatteren Johan Harstad. Boken handler om Albert Åberg, og om faren hans, Bertil. Boken forteller om Albert sitt liv før faren døde, og etter. Albert tror han har blitt kvitt en stor byrde i livet sitt etter faren døde, men det viser seg derimot at livet sakte starter å kollapse, og mystiske ting skjer.

Boken strekker seg over lange tidsperioder, og vi får oppleve Albert som tenåringsgutt og fram til han er i midten av førti årene. Boken er delt opp i tre hoveddeler, del en, to og tre. I del 1 får vi oppleve Albert i rundt 20 årene, og i denne delen lever faren. Dette er den lystigste delen av romanen. Del 2, og 3 derimot blir mer dyster for hver side man blar om. I disse delene kan man lese om hvordan Albert egentlig ikke klarer seg så bra etter Bertil dør.

Selv om boken blir mer dyster jo lengre vi kommer, skriver Johan Harstad lett og enkelt. Med god variasjon mellom korte og lange setninger. Hvis du er en person som liker en bok der du må tenke selv, gruble litt etter svar, så er Hässelby noe for deg.



Denne boken anbefaler jeg til alle sammen, alle aldersgrupper, og begge kjønn. En veldig bra bok som handler om forholdet til far og sønn, og hvordan de klarer å hindre hverandre til å leve vært sitt liv, og hvordan mystiske og unaturlige ting plutselig skjer. Det handler også om det med at uansett hvor mye en flykter, klarer en ikke å slippe unna.

Så hvis du ikke har så mye å fore deg med på en kald vinterdag i juleferien, så kan du sitte inne, foran peisen, ta opp Hässelby med den ene hånden, kakao har du i den andre. Du blir dratt med på en utrolig reise gjennom boken, og du blir kjent med nye mennesker. Og slapp av, det er hele 450 sider, så du kan nok glede deg til mer enn 1 økt foran peisen med Hässelby. (Y)bilde herfra
Som jeg skrev; boken passer for både liten, mellomst og stor.