Norsk, fra mitt synspungt

Mitt forhold til norskfaget?

Først vil jeg bare få sagt (skrevet) at alle innleggene i denne bloggen kommer til å handle om norskfaget, grunnen er enkel, dette er en skoleblogg som brukes til dette faget, rett og slett. Men tilbake til tema; mitt forhold til norskfaget? Da jeg var mindre trodde jeg norskfaget handlet om Norge, og kun det. Om den norske historien, vikingene, fjordene våre, freia melkesjokolade og troll. Etter hvert fant jeg ut at det var mer enn som så, at faget faktisk var mer om lesing og skriving, så allerede i første klasse startet vi å lære hvordan bokstaver utales og skrives. Bokstaver ble til ord, ord ble til setninger og slik fortsatte det. Akkurat nå lærer vi om forskjellige sjangere, slik at vi kan skrive dem alle. Og lett er det faktisk ikke. Et godt eksempel: tema blogging. Det var onsdag 21. Oktober da jeg faktisk ble klar over at alle i klassen skulle lage sin egen blogg! En blogg, jeg ble litt paff, og trodde liksom ikke helt på det. Men da vi alle trykket på knappen ”opprett en blogg” skjønte jeg at det faktisk ikke var en dårlig spøk, men en sannhet. Så dette ble da resultatet av bloggen, foreløpig da. Egentlig så har jeg ingen alverdens anelse om hva det vil si å blogge. Har aldri gjort det før, og hadde egentlig aldri tenkt til å gjøre det heller, før nå da såklart. Er det meningen man skal skrive innleggene sine som en slags dagbok der man utrykker følesene, og meningene sine om (i dette tilfellet) norskfaget? Eller skal en skrive dem som en blanding av fakta og historie? Ikke vet jeg, prøver på noe midt i mellom kanskje?

Uansett, tilbake til norsken. Det er meningen at jeg skal svare på en rekke spørsmål, om hva som er spennende, kjedelig, utfordrende, morsomt og vanskelig, men jeg samler dem i min personlige mening om faget istedenfor å svare på et og et. Egentlig så syntes jeg norsk er et ganske morsomt fag, jeg liker å lese bøker å skrive fortellinger, for på den måten trekker du deg selv i en annen verden, eller ser ting fra en annen persons vinkel. Det syntes jeg er spennende. Selvsagt er ikke alt i norsken like gøy, å sitte helt stille ved pulten i timevis for å høre på de forskjellige epokene vi har hatt gjennom årene, eller det å sitte og pugge bøyninger av verb og substantiv på nynorsk er ikke det festligste som finnes, men likevel, likevel vinner de positive tingene ved norsken over de negative. Som de sier, faget er hva du selv gjør det til. (Egentlig så aner jeg ikke hvem som sier det, men det passet så bra inn å skrive det.)Min tanke om norsken framover, (og nå for så vidt) er at jeg bare må være positiv, fordi norsk er et viktig fag, det er språket mitt og er derfor viktig. Jeg tror ikke det kan ikke bli noe verre å jobbe med norsken videre, fordi nå har vi lært en del og når man har lært noe blir det lettere å fortsette, og det blir morsommere.

Forresten, da jeg fikk denne oppgaven servert tenkte jeg at jeg måtte forte meg å skrive innlegget slik at ikke alt jeg kom til å skrive allerede hadde blitt skrevet av andre personer, men allikevel ender jeg opp sittende her, dagen før innlegget skal være publisert og skriver, jaja alle ting går ikke som planlagt. En annen ting jeg tenkte på var nynorsk. Jeg har ikke skrevet så mye om den, selv om den også tilhører norskfaget. De fleste vil sikkert være ganske negative om nynorsken i dem sitt innlegg, fullt forståelig egentlig, det er ikke favoritt temaet mitt i norsken heller, men må man lære det så må man, ikke noe å gjøre med det.

Jessda, dette var mitt andre innlegg, men første ordentlige innlegg. Ses snart, (når neste oppgave kommer)Hva forbinner dere norskfaget med nå, og hva forbant dere norskfaget med da dere var små?