Alle gode ting er, 6?

Jeg må ærlig si at den første tanken som traff meg når jeg leste oppgaven for første gang, var en blanding av et stort sukk og en lettelse. Så gikk det over til kun et sukk. Hvordan skulle jeg klare å besvare en oppgave jeg egentlig ikke hadde noen personlig mening om? Jeg leste oppgaven mange ganger, til jeg gikk lei. Tenkte om jeg virkelig hadde en mening. Det hadde jeg ikke. Dagene gikk, og plutselig i dag dukket det opp noen ørsmå meninger jeg kunne bruke, dermed løp jeg bort til pc’n for å skrive de ned slik at jeg ikke glemte dem.

Slik endte jeg opp her denne gangen. Mange dager før innlegget skal være postet (i motsetning til mitt forje innlegg). Kanskje jeg burde komme til poenget om hva jeg syntes? Jo, det har seg slik at jeg både har positive, og negative meninger. Ikke verst, eller hva? Er det slik at man starter med de negative eller de positive nyhetene man har? Det pleier i alle fall å være en regel på det. Jeg tror det var de negative først? Uansett, det som jeg ikke (merk ikke) liker med en slik måte å fortelle en historie på, er at den sier meg ALT FOR LITE. Man blir irritert på hvorfor det ikke står lengre, fordi det som blir skrevet er som oftest veldig innterresant å vite, og en får så mange tanker til hva det kan bety, men likevel intet svar. Tenk å sitte der å gruble hele dagen på hva en så kort fortelling kan bety, kan ikke tenke meg noe mer irriterende jeg! En annen ting jeg også syntes er dumt med en slik type novelle er at det er vanskelig å skrive, syntes jeg da. Fordi novellen er så avhengi av de 6 ordene. Hvis de ikke er bra nok, ikke undrende nok, nei da blir det bare dårlig.

Men nå over til de positive tankene mine!  Hvis man virkelig klarer å skrive en slik novelle å få den til å bli bra, er det faktisk veldig morsomt, fordi du kan tenke på hva personen prøver å si oss, samtidig som du kan slippe fantasien litt løs. Ser dere, har ALLEREDE glemt de andre positive tankene, jeg sverger på at jeg husket dem i de første setningene av innlegget. Jaja, får skrive dem ned hvis jeg kommer på dem. Menmen, vi fikk beskjed om å skrive kort hva vi syntes, så da kan jeg krysse ut det punktet.

Over til den vanskelige delen, det er meningen jeg skal skrive min egen 6 ords novelle. Da jeg leste artikkelen på eksemplene følte jeg at alt som var bra allerede var tatt, og at det jeg kunne skrevet om ville blitt en gjentagelse eller herming av det andre, så da må jeg nok anstrenge meg for å skrive en nogenlunde historie enda mer.

- ” Hun åpner øynene. Alt er vekk.”
- ”Speilet viser det du vil vise”

Ja, det får holde. Hva tenker dere når dere leser disse? Og foretrekker dere å skrive lange eller korte fortellinger?
Dette bilde viser mikronovellen nr 2, til nr 1 tar jeg ikke noe bilde siden hvis det skulle vært et bilde der, ville det vært helt hvit! Bilde er herfra. Artikkelen om mikronovelle som aftenposten har finner du her