Filmkveld!

Filmen jeg skal anmelde heter ”Juno”. Den varer i litt over 90 spennende minutter, og har aldersgrensen 11 år. Juno er en amerikansk film og regissøren er Jason Reitman. Filmen ble produsert i 2007, men hadde først premiere i 2008. Sjangeren er drama med en snev av humor. Av skuespillere er blant annet Ellen Page ( i hovedrollen), Michael Cera, Jason Bateman, Jennifer Gartner og JK Simmons med.

Filmen handler om Juno, en jente på 16 år som blir gravid. I starten av filmen vil hun ta abort, men etter hvert finner hun ut at hun heller vil føde barnet for å så adoptere det bort. Så det er dette hun gjør. Gjennom graviditeten møter hun på utfordringer, opplever nye ting, og må ta vanskelige, og selvstendige valg.

Juno framstilles som en selvsikker jente som alltid har en skarp kommentar på lur, og som alltid vet hvordan å takle enhver situasjon til enhver tid. Hun er også trofast, og holder sine ord. Gjennom filmen får man se hvordan Juno takler å være gravid til et barn hun ikke engang skal ha selv i en så ung alder, og om hun er klar for denne prosessen inn i voksenverden, der det legges vekt på selvstendighet og annen tankegang.

Filmen forteller om hvordan det er å være gravid som ungdom, og hvor vanskelig det kan være å ta avgjørelser som abort eller om man skal beholde barnet. Jeg syntes filmen er veldig bra fordi det føles veldig realistisk og ekte. Det at filmen ikke er stæsjet opp med kun glamorøse Hollywood konsept gjør også at jeg føler jeg kommer nærmere hovedpersonene enn jeg ville ha gjort under en slik type historie hvis alt var glamorøst. Filmen forteller oss hvordan det er å være i en slik situasjon, og hvordan familie, venner og beskjente reagerer, og om man kommer tettere eller lengre unna hverandre.

Selv om det er et alvorlig og viktig tema er ikke filmen bare trist og grå, jeg vil heller si den er fin og til og med litt humoristisk. Jeg syntes også regissøren har gjort en god jobb med filmen. Musikk, kostymer og alt passer inn og gjør slik at filmen ser ekte ut. Jeg har sett et par andre filmer som handler om tenåringsgraviditet som denne filmen kan sammenlignes med, men jeg syntes denne tar opp tema på en fin måte.

Jeg likte filmen. Den passer til alle aldre, men spesielt til ungdommer. Dette er en film som tar opp et tema som skjer i samfunnet i dag. Det er ikke sjelden lenger, at ungdommer blir gravid i så ung alder, og det er mange som har problemet med å bestemme seg for hva de vil med barnet når de finner det ut. Denne filmen får deg også til å tenke på konsekvensene som kan skje når en har samleie ubeskyttet. Jeg gir filmen terningskast 5. Det skal litt mer til for å nå til toppen, men det absolutt en film man ikke burde gå glipp av.:)

Snart Jul

Hei, jeg tenkte at siden det snart er jul måtte jeg skifte til en litt mer juleaktig bloggforside! Så nå kommer vi alle kanskje enda mer i julesemning enn det vi allerede er! :)
Bilde er fra flickr

Michael Jackson, man in the mirror

Ukens blogglekse er å skrive om en sang jeg liker. Jeg kan ikke akkurat si det var lett å velge ut en sang, fordi det finnes så mange fine sanger som det hadde vært interessant å sette seg inn i, og virkelig skjønne hva som faktisk er budskapet i sangen. Så du kan tenke deg at det ikke var lett å skulle velge bare en, men tilslutt falt sangen på "Man in the mirror". Det er Michael Jackson som synger. Grunnen til at valget mitt falt på den er fordi jeg elsker sangen, det er en sånn type sang jeg kan høre på om, og om igjen uten å bli lei. Det er heller ikke en overfladisk sang, den handler om virkelige ting, som faktisk er relevant for oss som lever i denne verden.

Teksten handler om at han ser på seg selv i speilet. Egentlig handler det om at vi må få opp øynene, gjøre en innsats for verden, og alle som lever i den. Hjelpe de som lider (f. eks Afrika) og som ikke har alle mulighetene som vi har, som ikke/så vidt klarer å leve grunnet for lite mat, vann osv. Det blir rart å tenke på, fordi vi har det så bra her, vi har alt vi trenger, pluss litt til. Det er vi som sitter og ser på tv, leser avisen eller radio, og hører om alt dette. Vi sier det er tragisk, trist, men vi gjør vel egentlig ikke noe stort for å hjelpe, gjør vi?

Stemningen i sangen er verken hyggelig, eller trist, den er vekkende. Versene er veldig behagelige å høre på, mens når refrenget kommer blir det et litt høyere nivå, og der kommer budskapet ordentlig fram. Det er viktig vi ser at alle mennesker er verdt like mye, og fortjener alle de samme sjansene i livet, men for folk som ikke har råd, og lever under fattige vilkår er det ikke lett å få disse sjangsene. Denne sangen forteller oss at dette må vi gjøre noe med!

Sangen gir på en måte en slags kritikk til oss, til samfunnet. Mener han at vi ikke er flinke nok til å hjelpe de som trenger det? Må vi virkelig forandre oss?

Sangen syntes jeg er bygd opp bra, det er en fengende sang, som inneholder blant annet rim. F. eks på rim i teksten er;

They Follow The Pattern Of
The Wind, Ya' See
Cause They Got No Place
To Be
That's Why I'm Starting With
Me

Her er det ordene "see, be og me" som rimer.
Michael Jackson har vært mange steder i verden og sett slike ting, virkeligheten og det er først når man ser det på ekte man skjønner det, hvordan det er. Mange av sangene hans handler akkurat om verden vår, og hvordan vi må forbedre den. Man in the mirror, tittelen sier at " få opp øynene, se på deg selv, gjør en forandring.

Hässelby, boken for deg?

Hässelby er boken jeg har lest i den siste måneden, den er skrevet av den norske forfatteren Johan Harstad. Boken handler om Albert Åberg, og om faren hans, Bertil. Boken forteller om Albert sitt liv før faren døde, og etter. Albert tror han har blitt kvitt en stor byrde i livet sitt etter faren døde, men det viser seg derimot at livet sakte starter å kollapse, og mystiske ting skjer.

Boken strekker seg over lange tidsperioder, og vi får oppleve Albert som tenåringsgutt og fram til han er i midten av førti årene. Boken er delt opp i tre hoveddeler, del en, to og tre. I del 1 får vi oppleve Albert i rundt 20 årene, og i denne delen lever faren. Dette er den lystigste delen av romanen. Del 2, og 3 derimot blir mer dyster for hver side man blar om. I disse delene kan man lese om hvordan Albert egentlig ikke klarer seg så bra etter Bertil dør.

Selv om boken blir mer dyster jo lengre vi kommer, skriver Johan Harstad lett og enkelt. Med god variasjon mellom korte og lange setninger. Hvis du er en person som liker en bok der du må tenke selv, gruble litt etter svar, så er Hässelby noe for deg.



Denne boken anbefaler jeg til alle sammen, alle aldersgrupper, og begge kjønn. En veldig bra bok som handler om forholdet til far og sønn, og hvordan de klarer å hindre hverandre til å leve vært sitt liv, og hvordan mystiske og unaturlige ting plutselig skjer. Det handler også om det med at uansett hvor mye en flykter, klarer en ikke å slippe unna.

Så hvis du ikke har så mye å fore deg med på en kald vinterdag i juleferien, så kan du sitte inne, foran peisen, ta opp Hässelby med den ene hånden, kakao har du i den andre. Du blir dratt med på en utrolig reise gjennom boken, og du blir kjent med nye mennesker. Og slapp av, det er hele 450 sider, så du kan nok glede deg til mer enn 1 økt foran peisen med Hässelby. (Y)bilde herfra
Som jeg skrev; boken passer for både liten, mellomst og stor.

Alle gode ting er, 6?

Jeg må ærlig si at den første tanken som traff meg når jeg leste oppgaven for første gang, var en blanding av et stort sukk og en lettelse. Så gikk det over til kun et sukk. Hvordan skulle jeg klare å besvare en oppgave jeg egentlig ikke hadde noen personlig mening om? Jeg leste oppgaven mange ganger, til jeg gikk lei. Tenkte om jeg virkelig hadde en mening. Det hadde jeg ikke. Dagene gikk, og plutselig i dag dukket det opp noen ørsmå meninger jeg kunne bruke, dermed løp jeg bort til pc’n for å skrive de ned slik at jeg ikke glemte dem.

Slik endte jeg opp her denne gangen. Mange dager før innlegget skal være postet (i motsetning til mitt forje innlegg). Kanskje jeg burde komme til poenget om hva jeg syntes? Jo, det har seg slik at jeg både har positive, og negative meninger. Ikke verst, eller hva? Er det slik at man starter med de negative eller de positive nyhetene man har? Det pleier i alle fall å være en regel på det. Jeg tror det var de negative først? Uansett, det som jeg ikke (merk ikke) liker med en slik måte å fortelle en historie på, er at den sier meg ALT FOR LITE. Man blir irritert på hvorfor det ikke står lengre, fordi det som blir skrevet er som oftest veldig innterresant å vite, og en får så mange tanker til hva det kan bety, men likevel intet svar. Tenk å sitte der å gruble hele dagen på hva en så kort fortelling kan bety, kan ikke tenke meg noe mer irriterende jeg! En annen ting jeg også syntes er dumt med en slik type novelle er at det er vanskelig å skrive, syntes jeg da. Fordi novellen er så avhengi av de 6 ordene. Hvis de ikke er bra nok, ikke undrende nok, nei da blir det bare dårlig.

Men nå over til de positive tankene mine!  Hvis man virkelig klarer å skrive en slik novelle å få den til å bli bra, er det faktisk veldig morsomt, fordi du kan tenke på hva personen prøver å si oss, samtidig som du kan slippe fantasien litt løs. Ser dere, har ALLEREDE glemt de andre positive tankene, jeg sverger på at jeg husket dem i de første setningene av innlegget. Jaja, får skrive dem ned hvis jeg kommer på dem. Menmen, vi fikk beskjed om å skrive kort hva vi syntes, så da kan jeg krysse ut det punktet.

Over til den vanskelige delen, det er meningen jeg skal skrive min egen 6 ords novelle. Da jeg leste artikkelen på eksemplene følte jeg at alt som var bra allerede var tatt, og at det jeg kunne skrevet om ville blitt en gjentagelse eller herming av det andre, så da må jeg nok anstrenge meg for å skrive en nogenlunde historie enda mer.

- ” Hun åpner øynene. Alt er vekk.”
- ”Speilet viser det du vil vise”

Ja, det får holde. Hva tenker dere når dere leser disse? Og foretrekker dere å skrive lange eller korte fortellinger?
Dette bilde viser mikronovellen nr 2, til nr 1 tar jeg ikke noe bilde siden hvis det skulle vært et bilde der, ville det vært helt hvit! Bilde er herfra. Artikkelen om mikronovelle som aftenposten har finner du her

Norsk, fra mitt synspungt

Mitt forhold til norskfaget?

Først vil jeg bare få sagt (skrevet) at alle innleggene i denne bloggen kommer til å handle om norskfaget, grunnen er enkel, dette er en skoleblogg som brukes til dette faget, rett og slett. Men tilbake til tema; mitt forhold til norskfaget? Da jeg var mindre trodde jeg norskfaget handlet om Norge, og kun det. Om den norske historien, vikingene, fjordene våre, freia melkesjokolade og troll. Etter hvert fant jeg ut at det var mer enn som så, at faget faktisk var mer om lesing og skriving, så allerede i første klasse startet vi å lære hvordan bokstaver utales og skrives. Bokstaver ble til ord, ord ble til setninger og slik fortsatte det. Akkurat nå lærer vi om forskjellige sjangere, slik at vi kan skrive dem alle. Og lett er det faktisk ikke. Et godt eksempel: tema blogging. Det var onsdag 21. Oktober da jeg faktisk ble klar over at alle i klassen skulle lage sin egen blogg! En blogg, jeg ble litt paff, og trodde liksom ikke helt på det. Men da vi alle trykket på knappen ”opprett en blogg” skjønte jeg at det faktisk ikke var en dårlig spøk, men en sannhet. Så dette ble da resultatet av bloggen, foreløpig da. Egentlig så har jeg ingen alverdens anelse om hva det vil si å blogge. Har aldri gjort det før, og hadde egentlig aldri tenkt til å gjøre det heller, før nå da såklart. Er det meningen man skal skrive innleggene sine som en slags dagbok der man utrykker følesene, og meningene sine om (i dette tilfellet) norskfaget? Eller skal en skrive dem som en blanding av fakta og historie? Ikke vet jeg, prøver på noe midt i mellom kanskje?

Uansett, tilbake til norsken. Det er meningen at jeg skal svare på en rekke spørsmål, om hva som er spennende, kjedelig, utfordrende, morsomt og vanskelig, men jeg samler dem i min personlige mening om faget istedenfor å svare på et og et. Egentlig så syntes jeg norsk er et ganske morsomt fag, jeg liker å lese bøker å skrive fortellinger, for på den måten trekker du deg selv i en annen verden, eller ser ting fra en annen persons vinkel. Det syntes jeg er spennende. Selvsagt er ikke alt i norsken like gøy, å sitte helt stille ved pulten i timevis for å høre på de forskjellige epokene vi har hatt gjennom årene, eller det å sitte og pugge bøyninger av verb og substantiv på nynorsk er ikke det festligste som finnes, men likevel, likevel vinner de positive tingene ved norsken over de negative. Som de sier, faget er hva du selv gjør det til. (Egentlig så aner jeg ikke hvem som sier det, men det passet så bra inn å skrive det.)Min tanke om norsken framover, (og nå for så vidt) er at jeg bare må være positiv, fordi norsk er et viktig fag, det er språket mitt og er derfor viktig. Jeg tror ikke det kan ikke bli noe verre å jobbe med norsken videre, fordi nå har vi lært en del og når man har lært noe blir det lettere å fortsette, og det blir morsommere.

Forresten, da jeg fikk denne oppgaven servert tenkte jeg at jeg måtte forte meg å skrive innlegget slik at ikke alt jeg kom til å skrive allerede hadde blitt skrevet av andre personer, men allikevel ender jeg opp sittende her, dagen før innlegget skal være publisert og skriver, jaja alle ting går ikke som planlagt. En annen ting jeg tenkte på var nynorsk. Jeg har ikke skrevet så mye om den, selv om den også tilhører norskfaget. De fleste vil sikkert være ganske negative om nynorsken i dem sitt innlegg, fullt forståelig egentlig, det er ikke favoritt temaet mitt i norsken heller, men må man lære det så må man, ikke noe å gjøre med det.

Jessda, dette var mitt andre innlegg, men første ordentlige innlegg. Ses snart, (når neste oppgave kommer)Hva forbinner dere norskfaget med nå, og hva forbant dere norskfaget med da dere var små?

Dette er mitt første innlegg! :)

Hei alle sammen! :)

Dette er da mitt første innlegg!! Denne bloggen kommer i stor grad til å handle om norskfaget, så vet dere det. Slenger med et bilde av et kumlokk, rett og slett fordi jeg måtte teste ut hvordan man legger ved bilder.

(bilde er fra flickr)

Ha en fin dag :)