Motatt et brev i posten i det siste?

Et liv uten internett, der vi har tilgang til alle kanalene for kommunikasjon kan ikke de fleste forestille seg. Ungdommer som lever i dagens samfunn er født og oppvokst med tilgang til diverse nettsider, og de fleste bruker dette som en sjanse til å kommunisere med venner, familie og lignende. Det er rett og slett en måte å holde kontakten på. Nettsteder som facebook er veldig populært blant unge. På facebook blir man oppdatert på hva alle "vennene" driver med 24/7, se på bilder fra diverse sammenkomster, ferier og diverse, og man har mulighet til å kommunisere internt, eller slik at ikke alle andre kan se det.

Internett er en av de største måtene å kommunisere med hverandre på. Her avtales, krangles, sladres og informeres det i ett sett. Via facebook, msn, twitter, myspace, nettby, osv er akkurat dette mulig. Som skrevet er facebook veldig populært, og de fleste som har facebook merker fort de blir avhengige. Men hvorfor facebook, hva gjør det så bra? Vel, i starten tenker man "siden alle andre har det så må vel jeg også teste det ut", og på den måten skaffer de fleste seg det. Denne nettsiden gjør det også mulig for å se på bilder, filmer, snakke direkte, sende private meldinger, offentlige meldinger, spille spill, se andre profiler og mye mer. En annen ting er at folk fra hele verden befinner seg her, så en fra Kina og en i Norge kan snakke direkte med hverandre via de forskjellige kanalene på internett.

Dette høres jo bare helt fantastisk ut; kanalene er som oftest gratis, man holder kontakt med nære og bekjente, man avtaler også videre også videre. Så finnes det i det hele tatt noen ulemper med denne måten å kommunisere på?

Ja, det gjør det faktisk! En stor ulempe med sider som disse, er hvis uønsket informasjon skal glippes. På facebook kan andre legge ut bilder av personer, og selv om man kan anmelde det, og få det fjernet så eier da facebook bildet. En annen ting er at privatlivet kan bli mer offentlig, og ting som blir sagt og gjort kan komme til synelig for alle. Bilder og sitater kan være en så stor ulempe tislutt, at det kan ødelegge for jobbmuligheter. Så disse nettsidene er ikke bare dans på roser, dessuten kan falske profiler oppstå.

Så det er helt klart både fordeler og ulemper med denne måten å kommunisere på. Brev og papir har blitt et sjeldent syn å se, til og med uventede besøk har blitt mer sjeldent, for nå avtales det aller meste foran data skjermen. Om det er en positiv eller negativ ting er det ulike syn på, men det vil bare fortsette å skje forandringer. Om 100 år, vil da facebook eksistere?

Det er betraktelig ferre som går og poster selvskrevne kort nå for tiden.

Du sa hvafornoe?

Om dataspill kan redde verden?

Jeg må nesten le da jeg leser spørsmålet. Latterlig. Selvførleig kan ikke dataspill redde verden, det gir virkelig ingen mening. Jeg merker jeg blir irritert av at noen kan finne på å stille et slikt spørsmål, og faktisk være seriøs. Jeg trykker motvillig på knappen som viser meg damen som påstår dette. Etter 18 minutter med babling, er jeg lettet for at det er over. Endelig, men så kommer jeg på at jeg må svare på spørsmålet også. Som om ikke det var merkelig nok å måtte se på filmen.

Prate kunne hun, det skal hun ha. Ja, faktisk var hun veldig flink til det, men greia er; hun var for flink, og det hun sa ble for "sant", altså tester, undersøkelser også videre gjorde at mens jeg satt å så på trodde jeg nesten det hun sa var riktig. At faktisk dataspill kan redde verden, og at vi må spille mer. Hun hjernevasket tankene mine og jeg trodde hun et øyeblikk, men heldigvis klarte jeg å dra meg vekk fra pc-skjermen og sette meg på en stol og tenke. *latter*

Nei, blir min endelige konklusjon. Etter min mening kan ikke dataspill redde verden. Jeg tror det ikke før jeg får se det.

bilde er fra flickr.

Drømmende bok

Blogglekse denne gangen er å skrive en bokomtale av en bok vi har lest dette semesteret. Jeg har lest boken Drømmehjerte.

Tittel: drømmehjerte

Forfatter: Cecilia Samartin

Utgivelsesår: 2009

Handling; Drømmehjertet handler om jentene: Nora og Alicia. To jenter som nærmest er som søsken. De lever i harmoni på Cuba fram til revolusjonen braker løs, og Castro kommer til makten. Folk på Cuba bestemmer seg for å forlate øyen, og tilslutt reiser Nora sin familie til USA, men Alicia sin familie blir igjen. Jentene blir for første gang splittet. Senere i boken blir Alicia syk og Nora reiser tilbake til Cuba for å hjelpe.

Forfatteren skriver veldig bra, lett og enkelt språk med fine og troverdige skildringer av Cuba. En annen ting Cecilia Samartin er flink til er at vi kommer innpå hovedpersonen Nora. Vi får samvittighet for henne, og vi blir ordentlig kjent med Nora som person, og menneskene rundt henne.

Min mening av boken;

Dette er en av de beste bøkene jeg noensinne har lest. Boken tar deg med på en reise over tid og man føler selv at man er med personene i boken på deres eventyr, og jeg ble like overasket, glad og trist som det hovedpersonene ble underveis i fortellingen. Forfatteren sitt språk er veldig bra syntes jeg, hun skriver så fint tankene til Nora og gjør hele boken ufattelig trist og fin samtidig. En bok der tårene triller nedover kinnene ens.

Jeg ville ikke at boken skulle ta slutt, da jeg skjønte at jeg kun hadde noen få sider igjen, ble jeg trist fordi jeg følte jeg hadde fulgt personene i boken gjennom hele livet deres, og jeg ville vite hva som skjedde videre, altså så ville jeg ikke gi slipp. Boken forteller hvordan man aldri må gi opp, fortsette å håpe, og aldri miste seg selv.

Så jeg anbefaler denne boken til alle sammen. Det er en bok man kan lese når som helst, og hvor som helst, og den får deg til å lese deg inn i en helt ny verden. Boken er også veldig lett å komme inn i, en enkel, klar og fin innledning som gjør at du med en gang vil lese mer, og mer.

Jeg vil gi "Drømmehjerte" en av de sjeldne 6'erne.

Bildene er fra flickr.

Tid for forandring

Hei, nå er det på tide med nytt utseende på bloggen. Nå har det blandt annet vært høst, jul og vinterpreg over bloggen, men siden våren har begynnt å komme fram, er det på tide å forandre litt på ting'
.

Ingen grand prix låt

Ukens blogglekse er å analysere en musikkvideo. Jeg har valgt "Concrete angel" som blir sunget av Martina mcbride (fra 2001). Sangteksten (som du finner her) handler om en jente som blir misshandlet hjemme, og om hvordan hun later som alt er greit og skjuler smerten hun har. Tilslutt er det for sent og hun kommer til et bedre sted (himmelen).


Videoen handler også om en liten jente som skjuler at moren misshandler henne hjemme, og det er en liten gutt som hun blir venn med som ser hele situasjonen og skjønner alt. Tislutt blir jenta drept av moren hennes og gutten står ved gravstein og plutselig "teleporterer han" og møter henne igjen ved et grønt og bedre sted og de to møter de andre barnene som er der sammen. Musikkvideoen er helt klart en fortellende historie, men det er klipp av artisten som synger i en skog. De klippene er utenom hovedhistorien og er der bare slik at vi kan se artisten, se hvem som synger. Hovedpersonene vi møter i videoen er en liten jente og en gutt som hun blir venn med i historien, også møter vi artisten som er med delvis.

Jeg vil si det er en stor sammenheng mellom sangteksten og musikkvideoen og jeg syntes kombinasjonen passer veldig bra. De har klart å treffe veldig bra med videoen i forhold til teksten.

En grunn til at jeg valgte denne videoen er fordi jeg syntes sangen handler om et veldig viktig tema og teksten er veldig fin og vekker tanker. Ikke minst er misshandling av barn et aktuelt tema i dagens samfunn, og veldig mange barn skjuler dette. En annen ting er at videoen viser hvor mye folk ikke tar tak og gjør noe med slike ting. Læreren på filmen har en misstanke om problemet til den lille jenta men velger å overse dette, den eneste som er der for henne er gutten. På slutten ser det ikke ut som om gutten var "ekte", men hennes beskyttervenn som ble sendt fra himmelen til henne. Gutten forstår hva som skjer og det kan virke som om han kanskje har opplevd den samme skjebnen selv.

Filmingen her er ganske varierende. Det er mye normalperspektiv, men også en del froske og fugleperspektiv. Det er en del soming inn på enkeltpersoner, noe som gjør at vi kan se følesene og mimikken i ansiktene bedre. Siden det er to fortellinger i videoen mellom hovedfortellingen og artisten som synger alene i skogen, blir det en del klipp fram og tilbake mellom disse. Selv om sangen er trist og rolig er fargevalget i filmen andelenes, det er mye grønt og friske farger, noe som kan ha med å gjøre at jenta har denne "masken" som skjuler det dystre som egentlig foregår i livet hennes.

Helt på slutten av filmen går jenta og gutten sammen bort til de andre barna, kan være et tegn på at alle de andre barna som venter på dem har opplevd akkurat samme skjebne som jenta, og det sier noe om at dette faktisk er et samfunnsproblem den dag i dag og slett ikke så uvanlig som vi tror. Min mening om videoen er at den er veldig bra gjennomført i forhold til sangen, og jeg syntes klippene passer sammen med teksten. (bilde fra flickr.)

Bildemysterium

Bloggoppgaven vår denne gangen sier at vi skal finne et bilde vi syntes ser interessant ut, å fortelle litt om hvorfor vi tok akkurat det, og litt om selve bildet. Da jeg fikk vite oppgaven søkte jeg på Salvador Dali fordi jeg syntes han lager morsomme og spesielle bilder som det kan være morsomt å se litt nærmere på.

Dette bildet som er malt av Salvador Dali syntes jeg er et meget interessant maleri. Man ser med en gang at det ikke er et realistisk bilde. Bildet ble malt i surrealismen, som var en periode kunstnere ble lei av at maleriene var bundet av tradisjoner, i surrealismen ville de heller få inspirasjon dra drømmer, underbevisstheten, ting som ikke kunne fotograferes. Salvador Dali har mange forskjellige malerier, det ene mer uvirkelig enn det andre, men grunnen til at jeg valgte akkurat dette bilde er fordi det kommer så mange tanker når jeg ser på det.

Det aller første jeg legger merke til når jeg ser fort på bilde er den store hvite hesten som fyller mye av maleriet. Hesten "stailer" og ser ikke særlig blid ut der den står, og den er med på å gjøre hele bilde om til et litt dystert bilde. Selv om det er en del farger er ikke bilde en av "happybildene". Det er skyer på himmelen, selv om den er blå. Store kontraster mellom stort og smått, og en naken mann som kneler foran hesten med et kors i hånden. Bilde utrykker et slags sinne samtidig som man blir forvirret. Jeg stiller meg selv fort hundrevis av spørsmål bare ved å studere bildet; hvorfor er hesten så sur? Hva gjør alle de ulike dyrene sammen, hvor er de på vei? Også videre. Men det er ikke et konkret svar å få, dessverre.

En ting som skiller seg usedvanelig mye ut med virkeligheten med dette maleriet, er måten Dali har malt på. Alt er veldig overdrevent, jeg har spesielt lagt godt merke til bena på dyrene. De er syltynne, det er nesten ekkelt å se på. Jeg føler de knekker sammen hvert øyeblikk. Hva sier de tynne bena på dyrene til oss? Det er noe jeg virkelig ikke får noe logisk svar på, kanskje det bare er måten han tegnet på, eller kanskje det var en mening? Ikke vet jeg i hvert fall. Det ser ut som om dyrene sliter, er slitne på grunn av det tunge de bærer på ryggen sin. Mennesketing, som gull slott/trone. Så det er menneskene som har sendt dem som bærere?

Det er også flere ting som ikke helt stemmer, det ser ut som maleriet foregår på et ørkenlandskap, og det regner svært lite på slike steder, så hvordan en haug med svarte skyer har forvillet seg inn dit, er og forblir et mysterium. Dali ville vel understreke at det ikke var en hyggelig stemning i bilde, for vi mennesker tolker alltid svart, skyer, regn som noe negativt, mens sol, lys og varme som noe positivt.

En ting jeg kom til å tenkt på mens jeg studerte dette bildet, er om grunnen til at mennesket kneler er fordi hesten er i ferd med å ta over makten/skade mannen. Og det er først da mannen gir fredstegn/ gir opp/sier unnskyld. At så mye må til for at vi skal innse at vi ikke kan bruke dyr som levende tjenere/fraktebud. Men det er bare en liten tolkning, for det er mer enn som så som gjør bilde enda mer utolkelig. Jeg tror det er at sammenhengen ikke gir noen mening, det er det at det er ikke logisk eller realistisk, men så var det jo slik kunstnerne i surrealismen ville ha det.

Jeg kunne holdt på slik i evigheter, fundere og undre over dette bilde, men det ville ikke gjort meg noe klokere. Bildet vant over meg. Men et meget interessant bilde må jeg få lov å si det er.

Bildet finner du her!

'Tyven, tyven skal du hete, for du stjal min lille ...'

Ukens blogglekse er å fortelle litt om sammenligningen jeg gjorde av "Jeg er redd" av Jokke & Valentinerne og "Tyven, tyven" av dum dum boys for noen uker siden. Denne bloggleksen er helt klart den mest utfordrende hitill, rett og slett fordi jeg ikke er spesielt flink på å sammenligne sanger. Men jeg gir det et forsøk;

Begge sangene er rocketekster. 'Tyven, tyven' er en rolig sang, og refrenget består kun av to ord,( samme ord som tittelen på sangen). Gjentakelse, (tyven, tyven blir gjentatt mange ganger) blir brukt i sangen, men et viktig språklig virkemiddel er symbol, ljåen som blir beskrevet i sangen kan være et symbol på død. Det er også et enderim helt i slutten av sangen (glemt, gjemt). Teksten har generelt korte linjer, men er ganske strofisk bygd opp.

Sangen handler om noe som blir tatt ifra deg, noe veldig verdifullt. Vi skjønner at det er noe kostbart som blir borte siden det står skrevet "røver øyenstenen din”, og "blir aldri glemt". Sangen er ganske rolig, noe som gjør sangen mer alvorlig enn hvis den hadde vært munter og rask. Så temaet er vel om døden, og det å miste noe nært og kjært. Budskapet er kanskje at man ikke skal være så trygg og sikker på ting som kan bli borte før du vet ord av det.




"Redd" sangen, er litt annerledes. Denne sangen er ganske munter i forhold til "tyven tyven", og med det mener jeg melodien. Før jeg hørte sangen og kun leste teksten, trodde jeg sangen ville vært helt annerledes, med en stor overgang fra munterhet til alvor, akkurat som det er i teksten, men den overgangen var ikke stor i melodien. Sangen handler om en som er litt redd livet, personen i sangen klarer ikke helt å finne godene som livet tilbyr, men ser bare det negative selv om han desperat prøver å snakke om alt det positive med livet. Det er også en del gjentakeleser og rim i denne sangen, men denne teksten er bygget opp litt annerledes enn "tyven, tyven". Her starter nesten hver eneste setning av versene med ordet "for". Sangen har også lengre linjer, flere ord i seg.

Det blir en kontrast i teksten, fra å være "for en herlig dag" til "jeg er redd, jeg begynner å bli engstelig". Jeg vil si temaet i teksten er det og ikke komme seg videre i livet, være redd for 'nye stier'. Jeg tror sangen vil vise hvordan det kan bli, og er for noen mennesker her ute i verden. Og jeg tror teksten prøver rå si at man må ikke være redd for nye ting, og prøve å finne positive ting ved livet selv om det kan se mørkt ut.

Jeg syntes ikke sangene var så utrolig like, de handlet om forskjellige ting, og var forskjellig bygd opp, og måten sangene ble sunget på var også forskjellig. Men likevel handlet begge tekstene om det å miste noe/tap av noe, selv om det var tap av en gjenstand, mennesker, eller en selv. Begge tekstene sier at man må verdsette livet mens en har det, og verdsette noe før det blir borte, tatt ifra deg.