Du sa hvafornoe?

Om dataspill kan redde verden?

Jeg må nesten le da jeg leser spørsmålet. Latterlig. Selvførleig kan ikke dataspill redde verden, det gir virkelig ingen mening. Jeg merker jeg blir irritert av at noen kan finne på å stille et slikt spørsmål, og faktisk være seriøs. Jeg trykker motvillig på knappen som viser meg damen som påstår dette. Etter 18 minutter med babling, er jeg lettet for at det er over. Endelig, men så kommer jeg på at jeg må svare på spørsmålet også. Som om ikke det var merkelig nok å måtte se på filmen.

Prate kunne hun, det skal hun ha. Ja, faktisk var hun veldig flink til det, men greia er; hun var for flink, og det hun sa ble for "sant", altså tester, undersøkelser også videre gjorde at mens jeg satt å så på trodde jeg nesten det hun sa var riktig. At faktisk dataspill kan redde verden, og at vi må spille mer. Hun hjernevasket tankene mine og jeg trodde hun et øyeblikk, men heldigvis klarte jeg å dra meg vekk fra pc-skjermen og sette meg på en stol og tenke. *latter*

Nei, blir min endelige konklusjon. Etter min mening kan ikke dataspill redde verden. Jeg tror det ikke før jeg får se det.

bilde er fra flickr.

Drømmende bok

Blogglekse denne gangen er å skrive en bokomtale av en bok vi har lest dette semesteret. Jeg har lest boken Drømmehjerte.

Tittel: drømmehjerte

Forfatter: Cecilia Samartin

Utgivelsesår: 2009

Handling; Drømmehjertet handler om jentene: Nora og Alicia. To jenter som nærmest er som søsken. De lever i harmoni på Cuba fram til revolusjonen braker løs, og Castro kommer til makten. Folk på Cuba bestemmer seg for å forlate øyen, og tilslutt reiser Nora sin familie til USA, men Alicia sin familie blir igjen. Jentene blir for første gang splittet. Senere i boken blir Alicia syk og Nora reiser tilbake til Cuba for å hjelpe.

Forfatteren skriver veldig bra, lett og enkelt språk med fine og troverdige skildringer av Cuba. En annen ting Cecilia Samartin er flink til er at vi kommer innpå hovedpersonen Nora. Vi får samvittighet for henne, og vi blir ordentlig kjent med Nora som person, og menneskene rundt henne.

Min mening av boken;

Dette er en av de beste bøkene jeg noensinne har lest. Boken tar deg med på en reise over tid og man føler selv at man er med personene i boken på deres eventyr, og jeg ble like overasket, glad og trist som det hovedpersonene ble underveis i fortellingen. Forfatteren sitt språk er veldig bra syntes jeg, hun skriver så fint tankene til Nora og gjør hele boken ufattelig trist og fin samtidig. En bok der tårene triller nedover kinnene ens.

Jeg ville ikke at boken skulle ta slutt, da jeg skjønte at jeg kun hadde noen få sider igjen, ble jeg trist fordi jeg følte jeg hadde fulgt personene i boken gjennom hele livet deres, og jeg ville vite hva som skjedde videre, altså så ville jeg ikke gi slipp. Boken forteller hvordan man aldri må gi opp, fortsette å håpe, og aldri miste seg selv.

Så jeg anbefaler denne boken til alle sammen. Det er en bok man kan lese når som helst, og hvor som helst, og den får deg til å lese deg inn i en helt ny verden. Boken er også veldig lett å komme inn i, en enkel, klar og fin innledning som gjør at du med en gang vil lese mer, og mer.

Jeg vil gi "Drømmehjerte" en av de sjeldne 6'erne.

Bildene er fra flickr.

Tid for forandring

Hei, nå er det på tide med nytt utseende på bloggen. Nå har det blandt annet vært høst, jul og vinterpreg over bloggen, men siden våren har begynnt å komme fram, er det på tide å forandre litt på ting'
.